Rampenissen i barnehagen: Formidling og forhandling av ikke-empiriske figurers ontologiske status i adventstiden.

Studien analyserer hvordan spørsmål om sannhet tilknyttet fantastiske og religiøse figurer forhandles og etableres i en barnehage i adventstiden. Forskeren undersøker hvordan de ansattes iscenesettelser av Rampenissens rampestreker blir et sentralt element i barnehagens juleforberedelser, og hvordan Rampenissen gradvis fremstår som en karakter barna tror fullt og fast på. Artikkelen sammenlikner deretter fremstillingen av Rampenissen med de ansattes ontologiske innrammingsarbeid av ulike figurer fra fiksjon og religion, og hvilke konsekvenser innrammingsarbeid ser ut til å ha for barnas forståelse av dem.

Resultatene viser at Rampenissen ser ut til å fungere som et fellesskapende, engasjerende og frydbringende prosjekt som barna kan delta tilnærmet likeverdig i uavhengig av religiøs og kulturell bakgrunn. Gjennom iscenesettelsen endret derimot Rampenissen dels ontologisk status og fremsto gradvis som levende og i stand til å påvirke hverdagslivet til den store majoriteten av barnegruppa. Sett fra barnas perspektiv fikk den relativt ferske populærkulturelle karakteren religionsliknende trekk. Dette sto dels i kontrast til hvordan Jesus, som de voksne møtte med ulik forståelsesramme, men som «teller» som religion, fikk en mer uklar status. Mens spørsmål om doktrine i stor grad er tabubelagt å snakke om blant barnehageansatte, fremsto forestillingen om den levende Rampenissen som helt uproblematisk å formidle. Forskeren bak studien mener at iscenesettelsen av Rampenissen er avhengig av en fundamental ulikhet i møtet mellom voksne og barn, der de voksne forholder seg til fenomenet innenfor rammen av fiksjon. Slik kan de voksne regissere og fabrikkere Rampenissens eksistens uten å oppleve det som en kontrast til barnehagens mandat.

Datamaterialet er hentet inn gjennom feltobservasjoner og intervjuer i tre avdelinger med totalt 57 barn i alderen tre til seks år i en barnehage på Østlandet. Barnegruppen var kulturelt og religiøst mangfoldig, med barn hvis foreldre hadde ulike former for kristen, muslimsk, hinduistisk eller ikke-religiøs bak­grunn. Første del av datamaterialet består av skriftlig nedtegnede observa­sjoner gjennomført gjennom 37 dagers feltarbeid der de fleste observasjonene ble gjort i advents­perioden. Andre del består av lydopptak av elleve gruppeintervjuer med totalt 30 av barna.

Iversen, R. L. (2021). "Rampenissen i barnehagen: Formidling og forhandling av ikke-empiriske figurers ontologiske status i adventstiden". DIN-Tidsskrift for religion og kultur, (1):9-40.