Vidensbaseret indsats over for udsatte børn i dagtilbud - modelprogram: VIDA-forskningsrapport 1. Effekter af VIDA.

Forfattere
Jensen, B.
Jensen, P.
Rasmussen A.W.
Kilde
Aarhus Universitet, Institut for Uddannelse og Pædagogik.
År
2013

Formål

Rapporten belyser effekten av et nytt intervensjonsprogram som er utviklet for og implementert i danske barnehager. Hovedintervensjonen består av en pedagogisk innsats rettet mot barnehagelærere og styrere i barnehagene. Barnehagelærerne og styrerne får opplæring i å jobbe teoretisk (forstått som kunnskapsbasert), målrettet og systematisk. Studien undersøker om innsatsen styrker kvaliteten i barnehagen. Innsatsen forventes å ha positive effekter for alle barn og særlig for sosialt utsatte barn. Innsatsen forventes først og fremst å føre til en forbedring av barnas sosioemosjonelle og kognitive kompetanser.

Resultat

Effektmålingen viser at VIDA-Basis har positive effekter på noen av barnas sosioemosjonelle kompetanser. Mer spesifikt reduserer innsatsen barnas emosjonelle problemer og atferdsproblemer i forhold til kontrollgruppen. Effektstørrelsen på disse ligger på rundt 0,25. Innsatsen har ikke dokumentert effekt på hyperaktivitet, vennskap og prososial atferd. De nevnte effektene er ikke større for de mest sosialt utsatte barna. Resultatene viser også at VIDA-Basis+-intervensjonen har svakere effekter. Her er det bare barnas atferdsproblemer som reduseres i forhold til kontrollgruppen.

Det har ikke vært mulig å påvise effekter av VIDA på barnas kognitive kompetanser og læring.

Design

VIDA-intervensjonene ble implementert i 2011 og avsluttet i 2013. VIDA-intervensjonsprogrammet er gjennomført som et randomisert, kontrollert forsøk der randomiseringen er gjort på barnehagenivå. Til sammen fire kommuner deltar i forsøket med barnehager for 3–6-åringer. Randomiseringen er basert på en stratifisering av barnehagene i seks grupper, klassifisert ut fra andelen sosialt utsatte barn. Denne andelen er beregnet på grunnlag av opplysninger fra Danmarks Statistik. Herfra har man innhentet opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå, bruk av sosiale velferdsytelser og tilknytning til arbeidsmarkedet. Innenfor hver av de seks stratifiserte gruppene er barnehager trukket ut tilfeldig til å delta i VIDA-Basis, VIDA-Basis+ eller kontroll. I VIDA-prosjektet blir VIDA-Basis og VIDA-Basis+ testet mot en referansegruppe (kontroll). Det som skiller VIDA-Basis+ fra VIDA-Basis, er at foreldrene blir trukket inn i større grad.

Rapportens analyse baserer seg på data fra til sammen 129 barnehager i fire kommuner. Det inngår data om ca. 2000 barn i alderen 3–6 år. Det ble sendt ut spørreskjemaer i tre omganger. Disse fylte barnehagelærerne ut for hvert barn i begynnelsen av intervensjonen (1. runde), midtveis (2. runde) og til slutt (3. runde). Effektene ble analysert på grunnlag av måleredskaper som bl.a. omfattet Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) og Qualifications and Curriculum Authority (QCA). Dette er et redskap som måler barns sosioemosjonelle kompetanser og læringskompetanser. Dataene ble samlet inn fra 2011 til 2013.

Referanser

Jensen, B., Jensen, P., Rasmussen A.W. (2013). Vidensbaseret indsats over for udsatte børn i dagtilbud - modelprogram: VIDA-forskningsrapport 1. Effekter af VIDA, Aarhus Universitet, Institut for Uddannelse og Pædagogik.

Oppdragsgiver

Social-, Børne- og Integrationsministeriet (Danmark)