”Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket”.

I denne doktoravhandlingen undersøkes det hvordan seks nyutdannede førskolelærere fra seks forskjellige norske barnehager opplever sin egen kompetanse og videre kvalifisering det første året i yrket. Formålet med avhandlingen er å få innsikt i førskolelærernes kompetanse og videre profesjons­kvalifisering. Dette belyses med utgangspunkt i det pedagogiske arbeidet deres med barna og samarbeidet med foreldrene og de andre ansatte.

Mer spesifikt belyser avhandlingen følgende spørsmål: Hvordan opplever nyutdannede førskolelærere sin egen kompetanse og videre profesjonskvalifisering det første året de er i yrket? I hvilken utstrekning opplever de nye førskolelærerne at de er inkludert i felles læringsprosesser på arbeidsplassen?

De nyutdannede førskolelærerne opplevde at de mestret det pedagogiske arbeidet etter noen få måneder, og de viste seg i stand til å improvisere og utøve profesjonell dømmekraft. I strid med dette ga de nyutdannede førskolelærerne uttrykk for at de syntes det var vanskelig å beskrive, analysere og evaluere det pedagogiske arbeidet de utførte. Det framheves som et sentralt funn at de nyutdannede førskolelærerne i løpet av det første året gradvis endret språket sitt til et hverdagsspråk der de i mindre grad gjorde bruk av fagbegreper fra utdanningen.

Førskolelærerne opplevde det også som utfordrende å bruke planleggingsredskaper fra utdanningen i arbeidet. Det medførte at de gikk over til å bruke enklere planleggingsskjemaer som i mindre grad la opp til didaktisk refleksjon.

De største utfordringene opplevde førskolelærerne når det gjaldt å lede avdelingen og assistentene. De hadde også problemer med å beskrive og analysere disse utfordringene. Videre opplevde førskolelærerne at de bare i begrenset grad ble inkludert i gjensidige læringsprosesser på arbeidsplassen. Faktorer som begrenset en gjensidig læringsprosess, var at de nyutdannede ikke ble gjort kjent med barnehagens kultur og arbeidsmåter, og at personalet ikke viste interesse for den kompetansen og fagkunnskapen som de nyutdannede førskolelærerne hadde med seg fra utdanningen. En siste faktor som begrenset den gjensidige læringen, var bruken av hverdagsspråk og at det var få faglige drøftinger blant de ansatte i barnehagen.

Deltakerne i undersøkelsen er seks nyutdannede førskolelærere som er ansatt i hver sin barnehage. Førskolelærerne er blitt fulgt gjennom sitt første år i yrket. Datamaterialet består av observasjoner av deres daglige arbeid og veiledningssamtaler i tillegg til individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer.

Hver deltaker er blitt observert over tre enkeltstående dager fordelt utover året. Etter hver observasjonsdag har forskeren intervjuet den enkelte før­skolelæreren individuelt. Disse intervjuene varer i cirka en time. Alle de seks førskolelærerne har dermed blitt intervjuet tre ganger i løpet av et år. Videre har alle deltatt i minst to gruppeintervjuer av halvannen times varighet fordelt utover året. Forskeren har i tillegg observert to veiledningssamtaler med hver av førskolelærerne. Både intervjuer og veiledningssamtaler er blitt tatt opp digitalt og deretter transkribert. I tillegg har forskeren tatt notater under hvert intervju og hver veiledningssamtale. Empirien er blitt analysert ut fra teoretiske perspektiver som omhandler profesjon, profesjonskvalifisering, kultur, kompetanse og språk.

Avhandlingen har en eksplorativ design, og den vitenskapelige tilnærmingen er inspirert av både etnografi og grounded theory. Det betyr at forskeren har nærmet seg forskningsfeltet på en åpen og utforskende måte. Tematikken for forskningsarbeidet er derfor blitt satt i perspektiv og avgrenset fortløpende.

Eik, L.T. (2014). ”Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket”. Doktoravhandlinger. Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.