Caring for Children in a Welfare State.

Forfatter
Drange, N.
Kilde
Örebro universitet.
År
2012

Formål

Avhandlingen består av fire artikler, hvorav to – artikkel to og tre – inngår i denne rapporten. Formålet med artikkel to er å undersøke effekten av en intervensjon som ble igangsatt i Oslo i 1998. Intervensjonen gikk ut på at barn med en annen etnisk bakgrunn enn norsk i to bydeler ble tilbudt gratis plass i en barnehage fire timer hver dag. Motivet bak intervensjonen var å forbedre mulighetene til barn med en annen etnisk bakgrunn ved å gi dem bedre muligheter for god språkutvikling og bringe familiene deres tettere på lokalmiljøet. Formålet med artikkel tre er å undersøke effekten av Reform 97, der alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Reformen hadde til hensikt å redusere forskjellene i læringsutbytte for barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

Resultat

Resultatene fra artikkel to viser at karaktergjennomsnittet for jenter gikk opp med en hel karakter i intervensjonsbydelene sammenlignet med kontrollbydelene. Blant gutter var det ingen signifikante effekter. Resultatene fra artikkel tre viser at utvidelsen av et obligatorisk læringstilbud til barn ikke motvirker forskjeller i læringsresultater mellom barn fra familier med ulike sosioøkonomiske vilkår, til tross for at mange av de undersøkte barna kommer fra familier med lav inntekt og lavt utdanningsnivå. Forskerne konkluderer med at resultatene er robuste, og at årsakene til de manglende positive effektene av at det pedagogiske læringstilbudet ble utvidet, kan være at opplegget var svært lite intensivt og strukturert.

Design

Artikkel to: Datamaterialet består av registerdata fra Statistisk sentralbyrå og Forløpsdatabasen Trygd (FD-trygd). Alle barn fra familier med en annen etnisk bakgrunn enn norsk, født i 1992 og bosatt i en spesifikk bydel i Oslo, inngår i utvalget. Studien opplyser ikke nøyaktig hvor mange barn det dreier seg om.

Artikkel tre: Forskerne tar utgangspunkt i Reform 97, som gjorde det obligatorisk for seksåringer å begynne på skolen i et barnehagelignende opplegg som vektlegger læring gjennom lek. Utvalget består av 111 397 barn, og dataene er innhentet fra Statistisk sentralbyrå. Fordi de fleste barn allerede fulgte et førskoletilbud i barnehage eller i skolen og dermed ikke opplevde noen stor forskjell før og etter reformen, estimerer forskerne effekten på den lille gruppen av barn som ikke hadde et førskoletilbud før 1997. Effekten av den senkede skolestartalderen måles på barna når de går ut av grunnskolen, det vil si ved 15–16-årsalderen.

Referanser

Drange, N. (2012). Caring for Children in a Welfare State. Ph.d.-afhandling. Universitetet i Stavanger.

Oppdragsgiver

Norges forskningsråd