Språkliga gemenskaper och minoritetsspråkiga barn i svensk förskola

Formålet med avhandlingen er å bidra med kunnskap om hvordan språkfellesskap oppstår og opprettholdes i svenske barnehager der barn med minoritetsspråklig bakgrunn deltar. 

Forskningsspørsmålene er:

1. Hvilke lingvistiske, sosiale, pedagogiske og organisatoriske forhold er viktige for barnehagens språkfellesskap?
2. Hva slags språksituasjoner, -hendelser og -handlinger bidrar til barnehagens språkfellesskap?

Resultatene fra den første studien viser hvordan nyankomne barn deltar gjennom å kombinere ulike kommunikasjonsverktøy som tale, kroppsspråk og materialer. I tillegg viser resultatene hvordan de nyankomne barnas bruk av kommunikasjonsverktøy går fra utpreget fysiske former til mer verbale former i løpet av en periode på fem måneder. Denne endringen i bruken av kommunikasjonsverktøy endrer måten barna deltar i kommunikasjonshendelser på. Videre viser resultatene hvordan barna lærer språk og kulturelle kommunikasjonsmetoder fra hverandre. Resultatene illustrerer også den opphøyde statusen til svensk og engelsk i barnehagen. Ett av barna, som snakker engelsk, fikk språklig støtte fra barnehagelærerne på morsmålet sitt. Dette var ikke tilfelle for ett av de andre barna, med persisk som morsmål.

Den andre studien peker mot tre vesentlige og sammenhengende resultater. For det første, er implementeringen av støtteprogrammet for finsk språk begrenset og under press fra barnehagens ettspråklige normer og organisering av arbeidet med språkutvikling.  For det andre, blir implementeringen av programmet både utfordret og muliggjort gjennom barnas deltakelse på bakgrunn av nysgjerrighet og interesse. Programmet blir også utfordret og muliggjort gjennom deltakelse av tospråklige lærere og den undervisningen de kan tilby. For det tredje, skaper den tospråklige lærerens bruk av en tospråklig pedagogikk, og arbeidet med å skape et felles oppmerksomhetsfokus, muligheter for programmet. Men resultatene viser at, til tross at barna og de tospråklige lærerne deltakelse i programmet kan skape gode forhold for revitalisering av det finske språket, ser programmet for finsk språkoppreising ut til å være sårbart som språklig revitaliserende aktivitet.

Avhandlingen bygger på to empiriske studier som tar utgangspunkt i en felles etnografisk kommunikasjonsmodell. Kasusstudie I utforsker hvordan nyankomne barn kommuniserer som nykommere i den svenske barnehagekonteksten. Kasusstudie II tar for seg et språkoppreisingsprogram for barn med finsk minoritetsbakgrunn i svenske barnehager. De to studiene har til felles at begge finner sted i en kontekst der svensk er majoritetsspråk og barna i utvalget tilhører lingvistiske og kulturelle minoritetsgrupper.

Skaremyr, E. (2019). “Språkliga gemenskaper och minoritetsspråkiga barn i svensk förskola”. Akademisk avhandling. Karlstads universitet.